På det første året raste kiloene min av. Jeg gjorde ikke spesielt mye for det. Jeg begynte å gå i januar 2012. I mars 2012 begynte jeg på treningssenter. Og jeg elsker det. Jeg har noen perioder med mye betennelser i ledd, og da blir det mindre trening, men når kroppen fungerer trener jeg masse. Prøver å ende opp på et gjennomsnitt på 2-3 ganger i uka i løpet av året. Det tilsier at når formen tilsier det så trener jeg fort 5 ganger på en uke. Da kaller jeg også en eventuell gåtur i rask gange(så jeg svetter) også for en økt.
Treningene gir meg litt overskudd i hverdagen. Jeg er ufør og på de dagene jeg trener har jeg alltid en hvil på ettermiddagen, før dattern min skal hentes i barnehagen. Hvis ikke klarer jeg ikke holde ut med henne. Men det går framover. Noen dager komme jeg meg knapt ut av senga, andre dager orker jeg 2 timer på treningssenteret. Livet er lettere, men kroppen og leddene er de samme.
Gastric Bypass er ingen mirakelkur for meg. Jeg må hver dag jobbe med mat rutiner og treningen min. Hvis ikke kan jeg gå opp igjen. Hvis du som leser dette tror Gastric Bypass et en lettvinn måte å gå ned i vekt på tar du feil. Ja, de fleste går ned i vekt. Men endrer du ikke tankegangen så går man fint opp igjen i vekt. Jeg gikk ned hele min overvekt på det første året, dette fordi jeg har et strengt matregime.
Jeg lever totalt UTEN sjokolade, sukkerholdige drikker, juice, kaker, potetgull o.l. Jeg spiser popcorn på kino de få gangene jeg er der. Det vil si 5 ganger i året eller noe sånt. Jeg tar meg et glass vin i ny og ne. Men jeg har aldri vært en som drikker og fester noe særlig. Ikke siden jeg ble såkalt voksen ihvertfall. ;) Jeg kan nå spise noen få saltstenger, men jeg spiser det aldri uten å ha spist mat først, og da tåler jeg veldig lite før magen er full. Jeg trener som sagt relativt mye. Og det får man resultater av.
Jeg koser meg derimot med små porsjoner nydelig mat og frukt tåler jeg heldigvis. Har nå begynt å eksperimentere litt med stevia som søtning da dette er er greit alternativ. Første planen der er ostekake, som er steviasøtet, til bursdagen min. Ifjor spiste jeg vannmelon på bursdagen min. ;)
Et år etter operasjonen så jeg sånn ut
Takk for at nettopp DU leser hos meg.Anita
I 2006 gikk jeg til psykolog, pga depresjon, og fikk et spørsmål som endret meg og tankegangen min veldig mye. Psykologen spurte meg hva jeg tenkte om vekta mi. Svaret mitt var enkel; Hvis jeg kunne lagt meg til å sove en kveld og våknet slank var det drømmen!! Psykologen nevnte da at det var mulig å få hjelp på andre måter enn diett og jojoslanking. Hun nevnte Gastric bypass, og da ble jeg nysgjerrig.
Jeg undersøkte og leste alt om dette. Jeg snakket med min mann og han så at dette virkelig var en løsning for meg. MEN vi ville ha barn FØRST. Så da begynte prosessen med å få barn. Vi hadde allerede "prøvd" noen år, men det hadde ikke klaffa. Men etter mye om og men ble jeg gravid i august 2007. Drømmen om barn ble endelig oppfylt. Og med graviditeten raste jeg ned 15 kg. Som sakte men sikkert fløy på igjen.
Desember 2008 ble henvisningen sendt fra min fastlege til Oslo Universitetsykehus, avdeling Aker. Det varte og rakk, før jeg ble kalt inn. Jeg hadde samtale med ernæringsfysiolog og fikk beskjed om at jeg skulle få gå på startkurs. Det begynte i april 2009. Gjennom det kurset gikk jeg ned noen kg, men ventingen etterpå tok på og de kiloene gikk dessverre opp igjen. Jeg ble kalt inn til et for kurs. Der lærte vi om mosa mat o.l. Så gikk det enda 4,5 mnd til.
Så kom telefonen fra Aker. Vil da ha operasjon den 29. august 2011? Jeg svarte bare JA!!! Og dette var da 5 uker før operasjonen Jeg begynte forsiktig å trappe ned og legge om maten min. Tre uker før operasjonen var det over på "Knekkebrødkuren". Da spiste jeg kun 1000 kcal om dagen, men det gikk så fint. Jeg følte at alt bare fungerte supert. Endelig bevegde vekta seg nedover.
1.august 2011 veide jeg 140 kg.
Jeg kutta den dagen ut ALT godteri. Sjokolade, kaker, potetgull, rista nøtter o.l.
Sånn så jeg ut dagen før operasjonen, 28.august 2011!!
Anita
